God energi i veggene
Sommerros hjem på Frogner oppstod som administrasjonsbygningen for Oslo Lysverker, selskapet som gjorde hovedstaden elektrisk.
Christiania Elektricitetsværk – forløperen til Oslo Lysverker – ble etablert i 1892, samme året som de første elektriske gatelampene ble tent i Oslo sentrum. Morgenbladet og Aftenbladet skildrer begge folkemengdens «begeistrede utrop» da det nye lyset spredte seg i Karl Johans gate. Det var en stor begivenhet.
«Dagningen var kommet. Menneskene stod foran lystiden og stråletiden,» siteres professor Wilhelm Keilhaus poetisk i boken Oslo elektrisitetsverk 1892–1952.
Ny energi, nytt kontorbygg
Sammen med Christiania Gasværk var elektrisitetsverket viktig for utviklingen av den moderne storbyen. I 1913 ble det vedtatt at et stort hovedkontor for begge aktører skulle bygges i Sommerrogata på Frogner. Arkitektene Bjercke & Eliassen vant konkurransen om å tegne det nye administrasjonsbygget i 1917, og elektrisitetsverkets egne ingeniøravdelinger var konsulenter for bygningskonstruksjonene og de elektriske installasjonene.
I løpet av byggeprosessen ble selskapene slått sammen til Kristiania Gas- og Elektricitetsverker, som i 1930 fikk navnet Oslo Lysverker. Året etter sto det nye kontorbygget ferdig til en prislapp på 6,8 millioner kroner.
«Det blåste en temmelig frisk kuling gjennom dagspressen omkring de dager da administrasjonbygningen var ferdig, særlig på grunn av dens kostende, men én ting var en enig om: bygningen var blitt en pryd for strøket,» heter det i boken Oslo Lysverker 1892–1942.
En elektrisk hverdag
Oslo Lysverker hadde enerett på produksjon, overføring og salg av elektrisk kraft til hovedstaden, og kjøpte etter hvert opp fallrettighetene i vassdrag langt utenfor byens grenser for å dekke kommunens langsiktige energibehov. Selv om kull, koks og ved fortsatt dominerte byens energiforsyning til etter første verdenskrig, hadde alle bydeler i Oslo strøm i 1915.
I 1916 opprettet elektrisitetsverket en permanent utstilling i Oslo, med hensikt å stimulere til økt bruk av elektriske apparater i hjemmet. I en avstemning blant selskapets egne abonnenter ble strykejernet kåret til det nyttigste elektriske hjelpemiddelet i 1928. Med elektrisk strykejern kunne man stryke like mye på én time som man før gjorde på en dag, meldte en fornøyd dame i Schleppegrells gate.
Husmødrenes talskvinner var opptatt av å effektivisere husholdningsdriften, og bidro også til elektrisitetens gradvise inntog i hverdagen. «De fleste elektrisitetsverker har nu heldigvis fått øinene op for at det ikke bare gjelder å selge strømmen, men at det er nesten like viktig å lære husmødre og hushjelper å bruke den riktig,» skrev husstellærerinnen Gerd Wiborg Thune i boken Vi som koker elektrisk, utgitt på oppdrag fra Norske Elektrisitetsverkers Forening i 1939.
Under andre verdenskrig endret oppfordringene om å ta elektrisiteten i bruk tone, og innbyggerne ble bedt om å spare på strømmen. Elektrisitetsrasjoneringene i Oslo varte frem til 1960.
En ny æra
Oslo Lysverker ble i 1991 gjort om til aksjeselskap under navnet Oslo Energi. I 1996 ble det omorganisert og oppdelt i flere datterselskaper, hvor Hafslund overtok ansvaret for kraftomsetningen.
I dag er Oslo Lysverkers praktbygg blitt til Sommerro, og huset skal fortsette å fylle hovedstaden med god energi.
Kilder:
Byggekunst(1932). Årgang 12
Johannessen, Finn Erhard (1992). I støtet
Just, Carl (1953). Oslo elektrisitetsverk 1892–1952
Oslo Lysverker (1973). Oslo Lysverker 1892–1942
Oslo byleksikon, oslobyleksikon.no
Schreiner, Fredrik (1984). Oslo Gassverk 1848–1978 – Et stykke byhistorie
Store norske leksikon, snl.no
