GOD ENERGI
I VEGGENE
Sommerros hjem på Frogner oppstod som administrasjonsbygningen for Oslo Lysverker, selskapet som gjorde hovedstaden elektrisk.
Christiania Elektricitetsværk – forløperen til Oslo Lysverker – ble etablert i 1892, samme året som de første elektriske gatelampene ble tent i Oslo sentrum. Morgenbladet og Aftenbladet skildrer begge folkemengdens «begeistrede utrop» da det nye lyset spredte seg i Karl Johans gate. Det var en stor begivenhet.
«Dagningen var kommet. Menneskene stod foran lystiden og stråletiden,» siteres professor Wilhelm Keilhaus poetisk i boken Oslo elektrisitetsverk 1892–1952.
Ny energi, nytt kontorbygg
Sammen med Christiania Gasværk var elektrisitetsverket viktig for utviklingen av den moderne storbyen. I 1913 ble det vedtatt at et stort hovedkontor for begge aktører skulle bygges i Sommerrogata på Frogner. Arkitektene Bjercke & Eliassen vant konkurransen om å tegne det nye administrasjonsbygget i 1917, og elektrisitetsverkets egne ingeniøravdelinger var konsulenter for bygningskonstruksjonene og de elektriske installasjonene.
I løpet av byggeprosessen ble selskapene slått sammen til Kristiania Gas- og Elektricitetsverker, som i 1930 fikk navnet Oslo Lysverker. Året etter sto det nye kontorbygget ferdig til en prislapp på 6,8 millioner kroner.
«Det blåste en temmelig frisk kuling gjennom dagspressen omkring de dager da administrasjonbygningen var ferdig, særlig på grunn av dens kostende, men én ting var en enig om: bygningen var blitt en pryd for strøket,» heter det i boken Oslo Lysverker 1892–1942.
