En egen energi
Kunstner Asbjørg Borgfeldt hadde et sjeldent talent for samspillet mellom arkitektur og billedkunst, noe de godt bevarte relieffene hennes på Sommerro vitner om.
Asbjørg Borgfeldt (1900–1976) tilhører den første generasjonen av norske, kvinnelige billedhuggere som arbeidet med skulptur i større målestokk. Hun vokste opp i Oslo, hvor hun utdannet seg ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Kunstakademiet. Borgfeldt dro siden til Danmark hvor hun studerte på kunstakademiet under skulptør Einar Utzon-Frank.
Allerede som student vant Borgfeldt en skulpturkonkurranse i regi av Selskabet for Oslo Byes Vel, som førte til realiseringen av Bjørnefontenen på Majorstua i 1926. Den lille bjørnen som balanserer på en kule i et basseng er fortsatt et landemerke i det trafikkerte krysset mellom Kirkeveien og Sørkedalsveien.
Kort tid etter begynte hun arbeidet med Oksefontenen (1929) på Torshov, nok et oppdrag vunnet ved konkurranse. Den brunstige bronseoksen som står midt i et stort basseng i barokkstil har gitt det åpne byrommet på Hegermanns plass en egen identitet. Fylt med fantasi og villskap er uttrykket ingen idyllisk dyreskildring, og sammen med Bjørnefontenen utgjør den to av Borgfeldts mest kjente verk.
Kvinne i et mannsdominert miljø
At Borgfeldt kun fikk i oppdrag å lage mindre arbeider i fajanse til Oslo Rådhus (1931–1950), et prosjekt preget av store utsmykningsoppdrag, tyder på at hun som kvinnelig billedhugger hadde vanskelig for å brøyte seg frem i kretsen av mannlige kollegaer, skriver kunsthistoriker Per Jonas Nordhagen i Norsk biografisk leksikon. Til tross for å ha startet karrieren med monumentale skulpturer var det mindre arbeider som skulle prege kunstnerskapet hennes videre.
Uavhengig av format, Borgfeldts talent er åpenbart. Med et par unntak var det særlig relieffet som preget arbeidene hennes. Med dette endret også billedspråket seg fra mytologisk naturalisme til en mer fortellende, enkel og figurativ formverden – et eget univers, som besøkende på Sommerro kan oppleve allerede ved inngangspartiet.
Elektriske utsnitt
På oppdrag fra Bjercke & Eliassen, arkitektene bak Oslo Lysverker, laget Borgfeldt 24 kvadratiske relieffer til gamle Oslo Lysverker i 1931. Verkene er montert i grupper på inngangspartiets pilarer og på byggets vegg øverst i trappen.
Motivene er fremstilt på grove bakgrunner med mattslipte rammer i Gjellebekkmarmor fra Lier, samme materiale som er brukt i byggets øvrige fasade. Verkene viser elektrisitetens betydning i samfunnet, hjemmet, landbruket og industrien. Vi ser maskinene på fabrikken, støvsugeren, melkemaskinen og kranen på havnen. I kontrast viser enkelte av feltene også hjelpemidlene man tok i bruk før elektrisiteten – en gammel vannkvern og lykten i hånden på en vekter. Her er også de toneangivende ordene for både Oslo Lysverker og Sommerro risset inn: Lys, kraft og varme.
Borgfeldt modellerte i tillegg et bronserelieff i romerbadets basseng i Vestkantbadet.
Kunstneriske møter
Borgfeldt samarbeidet med Bjercke & Eliassen om flere andre utsmykninger, blant annet fasaderelieffer tilknyttet bygningene for Norsk Rederforbund (1935) og Norsk Arbeidsgiverforenings gård (1950). På Sommerro smelter verkene hennes nydelig sammen med billedkunstner Per Krohgs innvendige vegg- og takmalerier, som samlet gjør oppholdet på hotellet til en helt spesiell kunstopplevelse.
Utsmykningen av Oslo Lysverker var forresten ikke Borgfeldts siste møte med Krohg-familien. Sammen med ektemannen og skulptøren Per Hurum ferdigstilte hun i 1960 bronsemonumentet av faren til sin kunstnerkollega Per Krohg, Christian Krohg. Den kjente maleren sitter i dag med tegnesakene i hendene på Stortingsplass, bare en liten rusletur unna Sommerro.
Kilder:
Byggekunst(1932). Årgang 12
Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
Oslo Lysverker (1973). Oslo Lysverker 1892–1942
Peder Lund. Oslo Lysverker (1932)
Sørensen, Gunnar (2009). Fargelegg byen! – Oslo kommunes utsmykninger
